Medievanene våre er i konstant endring. Så da min far og jeg skulle holde foredrag på MedieDagen 2015 om nettopp dette temaet, ble det et morsomt tilbakeblikk på duppedingser vi har hatt og hvordan de har påvirket oss. For min egen del var Nintendoen det som har hatt mest å si for hvordan jeg konsumerer nyheter og underholdning i dag. 

Jeg er født i 1983. Det er året CD’ene kom ut og revolusjonerte musikkindustrien. I min oppvekst har jeg hatt ni forskjellige måter å nyte musikk på: radio, vinyl, kassett, cd, minidisc, mp3, tv, nett-tv og strømming.

I februar 1964 opptrådte Beatles på Ed Sullivan Show. Denne hendelsen var, ifølge forfatteren, med på å endre mediekonsumet til hans far.
I februar 1964 opptrådte Beatles på Ed Sullivan Show. Denne hendelsen var, ifølge forfatteren, med på å endre mediekonsumet til hans far.

Min far ble født i 1955 og han vokste opp med radio, vinyl og båndopptakere. I februar 1964 ble det vist deler av Ed Sullivan Show i reprise på NRK Dagsrevyen. Det var Beatles’ første TV-opptreden i USA, og var med på å sette TV’en høyt på agendaen for hans mediekonsum.

Selvfølgelig gjaldt også Donald Duck, Det Nye og Popnytt samt papiravisene, men det var den hendelsen som fikk æren for at hans mediekonsum tok en slik vending.

Husker du Duck Hunt?

Tilbake til egen oppvekst; jeg ble født inn i en multimedial verden. Vi hadde musikkanlegg, TV, video, aviser, magasiner, bøker og etterhvert også spillkonsoller og datamaskiner. Alt introdusert på en tid av livet mitt hvor pappa var sterkest, og jeg med overbevisning fortalte historier om den gangen jeg gikk på månen.

Dette bildet fra Duck Hunt vekker nok minner hos mange av oss som ble født på 80-tallet.
Dette bildet fra Duck Hunt vekker nok minner hos mange av oss som ble født på 80-tallet.

Når jeg tenker på hvilket remedium det var som har vært den sterkeste driveren for å ha gjort meg til den mediekonsumenten jeg er i dag, så kunne det vært så mangt. Pappas første Macintosh, VHS, vår første hjemme-PC eller populære programmer på TV.

Men det var min første spillkonsoll – Nintendo 8bit, med Duck Hunt og Mario Bros som stod frem som det remediet som i aller største grad satte meg inn på dagens spor. For første gang interagerte jeg med en skjerm, og jeg kunne styre hva som skjedde der. Året var 1991.

Sosiale gjennom dataskjermen

Ikke lenge etter fikk min bror og jeg vår første hjemme-PC.

miRC var kanskje det første sosiale nettstedet som ble opprettet, og plutselig kunne vi kommunisere med mennesker fra hele verden.
miRC var kanskje det første sosiale nettstedet som ble opprettet, og plutselig kunne vi kommunisere med mennesker fra hele verden.

Den snudde døgnet på hodet, og vi gjorde alt fra å spille spill til å skrive egne programmer som kunne tulle med PC’ene på skolen eller finne ut hvordan man kunne lage egne hjemmesider og animere kortfilmer. Ofte akkompagnert av mye kjeft fra foreldre som mente det å sitte lenge foran skjermen var farlig, skadelig og vitnet om manglende sosial intelligens. For hvordan kan man være sosial på en datamaskin, når alle andre var ute og lekte?

Vel vi hadde mIRC hvor vi pratet med personer i all verdens land og vi utviklet oss til det punktet hvor vi var så heldige å bli kjent med det kanskje første sosiale nettstedet som ble opprettet. Etterhvert kom det også flere nyttige hjemmesider (vg.no i 95 for eksempel), og Internettet, der vi bodde, tillot oss etterhvert å laste ned alt vi hadde lyst til å se, høre eller bruke.

Google fungerer som reservemamma

Dersom postkassen ikke er rett utenfor døren, så leser man like gjerne avisen på nettbrettet. Om en bekjent ringer på uten å ha avtalt det gjennom enten en telefonsamtale, SMS eller på Facebook så er det uhøflig. Om mobiltelefonen skulle gå i stykker er det fullstendig krise.

92% av Norge er på nett. 84% av oss har smart-telefon, vi er gjerne inne på nettet enten gjennom jobb-pc, nettbrett, mobil og nå også på mange av våre TV’er ofte over 100 ganger i døgnet.

Vi tilbringer en svært stor andel av tiden vi er våken foran en dataskjerm. Det begynner enda tidligere nå enn det gjorde for oss som er født på 80-tallet.
Vi tilbringer en svært stor andel av tiden vi er våken foran en dataskjerm. Det begynner enda tidligere nå enn det gjorde for oss som er født på 80-tallet.

Tiden foran skjermen har økt så mye at det nå opptar veldig mye av tiden vi er våken. De store papiravisenes omsetning stuper. Helsideannonsene som før var en maktdemonstrasjon forebeholdt de med dype lommer er i dag noe alle og hvermansen har råd til om de vil.

Google fungerer som reservepappa, mamma, lærer, onkel og generelt oppslagsverk til det punktet hvor en lystløgner blir tatt på sengen hver gang. Og vi er kommet til det punktet hvor vi kler på oss digitale dingser som gjør alt fra å overvåke kroppen til å varsle om hendelser.

Postkassen dynges fremdeles ned av DM’er og regninger, men postkortene fra venner på verdensomseiling kommer i dag enten på Instagram, Snapchat eller Facebook (eller en kombinasjon av disse).

Kommunikasjonen er flyttet til den digitale sfæren, og mange lurer på hvorfor løkkeskrift har noe for seg på skolen når man uansett kommer til å skrive alt på en maskin. Vi lever i et digitalt samfunn som utvikler seg så fort at den generelle markedsfører ikke engang kan håpe på å holde oversikten over hvor man bør gjøre hva, samtidig som det skal diskuteres budsjetter og allokeres midler.

NRK nett-TV opplever jevnt og trutt at programmer de sender på TV og tilgjengeliggjør på nett-TV ses mer på nett. Vi flytter forbruket av medier til når og hvor det passer oss. Reklamene kan lukkes ute med AdBlockers, og native ads og innholdsmarkedsføring vil være nødt til å fortsette da vi heller ikke ønsker å betale mer enn vi absolutt må.

Hvordan ser fremtiden ut?

Om man skal ha et håp om å følge med, så må man holde øye med de unge. Det de gjør i dag er de voksnes medievaner i løpet av noen få år. Snapchat er et eksempel på dette, hvor de unge var i overveldende flertall aktive tidlig, mens aldersgruppene 30+ nå strømmer til. Biler kan allerede kjøre seg selv, og det er vel ikke lenge før førerkortet handler mer om programvareoppdatering enn om faktisk kjøring.

Big Data spiller utvilsomt en viktig del i fretmidens mediekonsum. Forhåpentligvis vil det bidra til bedre brukeropplevelser.
Big Data spiller utvilsomt en viktig del i fretmidens mediekonsum. Forhåpentligvis vil det bidra til bedre brukeropplevelser.

Verden rundt oss digitaliseres, og mediene gjør sitt beste på å følge etter.

Dette er noe medier og bedrifter forøvrig er nødt til å ta inn over seg. Man må slutte å stille spørsmålet om hvorfor, fordi dersom konkurrentene gjør det; så må man være raskt på pletten om man ikke ønsker å miste lesere, lyttere eller konsumenter.

Oppe i alt dette tror jeg det er ekstra viktig for alle som lever av å produsere og formidle underholdning å fokusere på å ivareta kvaliteten. Journalisme uten gode argumenter og resonnementer vil tape.

Personlig tror jeg TV-sendinger som ikke engasjerer seerne gjennom interaktivitet som apper eller lignende vil tape i lengden.

De store papiravisene vil gradvis forsvinne, og den dagen nettavisene innser verdien av Big Data vil de nok kreve brukernavn og passord for å overvåke deg mest mulig – og videreselge informasjonen til sine annonsører på lik linje med Google og Facebook.

Les også: Hva du og nettavisene kan lære av Facebook

Samtidig håper jeg de fokuserer på å personifisere min opplevelse og plassere innholdet de vet jeg foretrekker høyere opp slik at jeg får en bedre opplevelse som forbruker.

Ønsker du dypere innsikt så du kan forstå kundene dine bedre?